@catoHo

torsdag 10. november 2011

Vår oppgave i Sosiale Medier går ut på å lage en kommunikasjonsplan for Stavangerfestivalen Rått og Råde. I stegene mot et ferdig resultat blir det 4 blogginnleveringer. Dette er tredje innlevering i sammenheng med oppgaven.

Vi har tenkt grundig gjennom hvem vi skal kommunisere mot og hvorfor. Våre ideer er basert på de sentrale målene for RXRsom vi har definert tidligere (under).

Overordnede mål:
- Bli den ledende aktøren innen populærmusikk i regionen,
- Stabilisere seg som en av Norges fem største musikkfestivaler, topp tre innen tre år
- Skape en genuin generasjons/familiefestival.

Kommunikasjonsmål:
- Eksponere RXR på et lokalt, regionalt og nasjonalt nivå
- Skape en kontinuerlig, motivert interesse for festivalen hele året gjennom

Groundswellmål:
Det er jo ønskelig at RXR en dag skal kunne klare alle Groundswellmålene,
men det som er realistisk for RXR i den nærmeste tiden er å ha det som et mål å både lytte på, snakke med og engasjere målgruppen(e).

Vi har kommet opp med en rekke tiltak som kan tilfredsstille disse målene. Vi håper å kunne treffe flere målgrupper på forskjellige plan. Vi definerer først ideer til tiltak, så lister vi opp de tiltakene som er mest attraktive og gjennomførbare som kjernetiltak.

TILTAK

Kortsiktige tiltak:

Smarte konkurranser hvor man integrerer tradisjonelle medier med de sosiale. Et eksempel på dette kunne vært en konkurranse i Stavanger Aftenblad, hvor man må inn på nettsidene til RXR for å finne nødvendig info til å svare på konkurransen.
Få RXR til å bli en snakkis, for eksempel lage en billig, gjerne humoristisk eller kul video, og publisere den på YouTube. Eventuelle tv og kino-innslag har en link til Twitter, Facebook, nettsiden etc.

Langsiktige tiltak:

RXR kan lære mer (internt) om effektiv og bærekraftig bruk av Facebook, Twitter etc. Et eksempel er å kikke på facebook-statisikken for å finne eventuelle mønstre. Vi la merke til at festivalen har fått en del unlikes etter festivalslutt. Ca 1000 stk. Dette kan skyldes at man gjerne bruker ”liker” knappen som en "info/WOM" til venner, eller at man opplever statusoppdateringer som spam. Noen driver også med ”re-liking” (like-unlike-like again) for å få nødvendig info i perioden rundt arrangementet.
Samarbeid med for eksempel Session (med sine 45k likes), som kan poste reklame på sin wall.
Session er populære og en troverdig kilde for de unge.
Fremme CSR på nettsiden = for eksempel hvilke ringvirkninger festivalen har for lokalsamfunnet. Bygge på den solidariske følelsen av at man hjelper nærmiljøet. Kanskje gjøre noe lokal ”veldedighet” (det å gi noe tilbake til samfunnet, kan være å gi et engasjerende tilbud til unge musikere, for eksempel).

KJERNETILTAK

Kortsiktige kjernetiltak

Samarbeide med nattklubber (eks. Checkpoint) til å lage RXR-relaterte events (tre-fire ganger i året). Disse eventene kan for eksempel være en konsertaften som RXRsponser/fikser artister til, mot å ha reklame/flyers/logoer osv. i lokalet (på en permanent basis). Dette er for den eldre aldersgruppen.
Julekalender (kampanje). Forskjellige gaveartikler med 3 vip billetter den 24 desember.
”Inviter vennene dine”-kampanje. Eks: Inviter alle vennene dine til å like RXR og vær med i trekning av en Ipad2. Vi mener at det ikke skal deles ut masse gratis billetter for å få oppmerksomhet mot festivalen. Dette kan gjøre at festivalens ”image/verdi” blir dårligere. Vi mener at det skal være ”eksklusivt” å vinne.

Langsiktige kjernetiltak
For å få med den yngre målgruppen (14-17 år) kan RXR gå i lag med skoler og bydelshus og for eksempel ha en slags ”idol”-konkurranse, hvor premien må være en opptreden på RXR. Vi tenkte at dette kunne være noe for alle ungdomsskolene i Rogaland som måtte være interesserte. Dette involverer de unge. Slike arrangementer kan elevråd hype og samtidig få midler til gjennom Frifond (10-20 000 kr).
Forum/community på Nettsiden til RXR. (eks. som kammeret.no). Dette tilfredsstiller groundswellmålet om å lytte.
Festivalansvarlig lager blogg (behind the scenes-bilder, småklipp, reportasjer og lignende). Denne bloggen må være en del av RXRs integrerte markedskommunikasjon. Dvs. at man kobler Twitter, Facebook og hjemmesiden sammen. Et verktøy man kan bruke her er Facebooks egen fb.me.
Markedsføre (mot familier) en ”Barnas dag” på RXR. Hvor for eksempel den som vant MGP-junior kan ha konsert. Rogaland Teater kan ha et innslag. En kjent barneTV-figur eller programleder fra NRK kan hoste denne eventen.
Finne en eller flere bloggere (profilerte) som skriver om festivalen (Voe, Ida Wulff, Linni Meister, Fotballfruen). Dette tilfredsstille groundswellmålet om å engasjerer creators.

Vi føler at RXR med dette får dekket behovene til hele familien, og dermed vil RXR bli et mer attraktivt tilbud for alle målgruppene. Dette gjør at RXR klarer målet om å være en komplett familiefestival.

Del to av denne oppgaven går ut på å estimere noen måltall for de sosiale mediene. Vi har ingen spesiell kompetanse på dette området, men med utgangspunkt i facebook-statistikk tildelt oss fra RXR, kan vi lage noen anslag. Disse baserer seg også på at våre tiltak blir suksessrike.

MÅLTALL

Likes på facebook: ca +9 000, hvis vi kun tar utgangspunkt i stavanger og omegn.
Det er gode muligheter for at man kan få mye flere likes hvis det blir mye word of mouth.
Vi baserer dette på at segmentet 14-17 vokser med nærmere +3000, segmentet 18-24 vokser med nærmere +3000, segmentet 25-34 vokser med nærme +2000 og 35- vokser med +1000.

Vi føler at det yngste segmentet kan vokse såpass, på grunn av to ting:
I. hvis ungdomstilbudet vi har funnet fram til virker bra, vil dette skape mye WOM,
II. ungdommen er veldig aktive på nett.

Lesere på bloggen: +90 000 i året. Dette er basert på antall views på facebook og the Social Technographics Profile (aktive lesere). Hvis RXR poster (slik vi foreslår) sine blogginnlegg på Facebook-siden, kan man regne med at antall views vil stige betraktelig.

Kommentarer på Facebook: +17 000 i året. Vi laget et lite regnestykke basert på vår økning i likes (+9000/current13763 = 65% økning) og ganget denne økningen med dagens tall på comments (ca 26 565) og fikk 43 832 totale comments. Dette tilsvarer en økning med 17 267 nye comments. Dette må sies å være et realistisk underslag.

- Var dette interessant lesning? Les resten av blogginnleggene våre!

http://krwr.blogspot.com/ & http://atcatoho.blogspot.com/


Wisconsin Historical Images

onsdag 5. oktober 2011

Oppgave 3

Rått og Råde (RXR)

Foto: Erik Sæter

Definere målgruppe:

Selv om målgruppen til Rått og Råde er 18-40 år, tar jeg for meg Facebook statistikken hvor segmentet 18-24 år er høyest representert. Her skal jeg på en måte prøve å finne det lille magiske, for å opprettholde interessen for festivalen hele året.

Ut fra nivåene i The Social Technographics Profile, (her vil vi få tall fra Sverige på grunn av at vi ikke får tall fra Norge.) målgruppen blir da slik: Creators 33%, Critics 44%, Collectors 18%, Joiners 74%, Spectators 87% og Inactives 4%.

Kort forklaring:

Creators: Er online brukere som minst en gang i mnd publiserer et blogginnlegg, innlegg generelt, vedlikehold av en side eller laster opp videoer.

Critics: Reagerer på blogginnlegg, forumer osv. Her vil han/hun da kommentere.

Collectors: En som sparer på linker, URL, RSS feeds osv.

Joiners: Er de som deltar og blir medlemmer på for eksempel en Facebook gruppe.

Spectators: Tilskuere konsumerer hva andre lager, for eksempel blogger, Youtube videoer.

Inactives: Deltar ikke.

Motivere: Ut i fra The social technographics profile er det høyest score under spectators, det er da kjempe viktig og ha en god, flott hjemmeside, blogg, YouTube videoer. Men tett etter har vi joiners , da er FB profilen til RXR livsviktig. Og for å få med critics, opprette et forum. Vi kan også lage en julekalender, dele ut alt fra klistermerker til biletter. . Session skate shop hadde noe lignende i fjor. Riktignok med salg, men fikk folk inn på FB siden.

Medier: Facebook, Twitter, Blogger, YouTube.

Opinionsledre: Aftenbladet (kulturblogg) , Tv Vest, Rogalands Avis.

Overordnet mål: - ”Bli den ledende aktøren innen populær musikk i regionen” og stabilisere seg som en av Norges største festivaler, topp 3 innen tre år.

Kommunikasjonsmål – Eksponere RXR på et lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Skape interesse for festivalen gjennom hele året.

Groundswellmål - Opprette et forum på hjemmesiden. Opprette en lederblogg (behind the scenes). Være mer aktive på Facebook og få folk til å snakke/diskutere Rått og Råde.

Hva tror du Rått og Råde kan gjøre for å bli enda større?

tirsdag 20. september 2011

Oppgave 2 RXR (Rått og Råde)

Oppgave 2

RXR

www.rxr.no

Program.

3 dager.

2 scener.

6-10 artister pr dag.

2-5 store internasjonale, 2-6 nasjonale, 2-3 nye, 4-9 lokale artister.

Rått og Råde er en festival som arrangeres i Stavanger. Dette er en festival som skal være for alle som vil delta, noe som gjør det hele genuint. Programmene prøver å ha et variert innhold med tanke på artister og opplegg; her skal familien kunne gå samlet på festival. Rått og Råde har en søsterfestival som heter Døgnvill i Tromsø. Nedenfor vil du få opplyst litt fakta om Rått og Råde (RXR).

Foto: Erik Sæter Jørgensen

Fakta

Rått og Råde har som misjon om å være Rogalands største kulturfestival.

Visjonen er å skape en generasjonsfestival, med skikkelig festivalfølelse. Å kunne tilby noe for de fleste. Hovedmålgruppen til Rått og Rådes er bred, den er fra 18-40 år. Men alle er velkomne. Var du på årets festival?

”Robyn var en hit under årets festival.”

Robyn-Dancin on my own LIVE STVG

Lagt til av: DOPLS41

RXR sin organisasjonsstruktur er bygget opp med 5 avdelinger: 1. Dagligleder 2. Service 3. Handel 4. Arena 5. Artist

Det er 2 fast ansatte I Stavanger og de har rundt 850 frivillige. De vil skape kompetanse, flere arbeidsplasser innen kultur, by identitet, øke lokal omsetting, få frem lokale band og ha et tilbud for så si alle. Når det gjelder intern kommunikasjon går det mye i face2face, mail og en egen database. Ekstern kommunikasjon går mer i mail, sms og gjerne direkte kommunikasjon mot innbyggere rundt festival området.

De bruker Facebook veldig flittig, her legger de ut info og driver direkte markedsføring mot festivaldeltagere (13776 stk). De har også twitter, men denne kontoen blir ikke så flittig brukt. Facebook og Twitter ses uansett bare på som hjelpemidler. Hjemmesiden er ankeret, det er her folk går inn til syvende og sist for å sjekke programmer, priser og opplegg.

”Viste du at Rått og Råde og er et Bluesband fra Stavanger. Founded 1982.”

Rått og Råde har ingen direkte konkurrenter, men det er visse faktorer som kan spille inn. Neste år må de for eksempel flytte arrangementet en uke frem eller tilbake på grunn av krasj med ONS. Slike utfordringer vil alltid være tilstede.

Jeg føler Rått og Råde er et genuint konsept, de vil være ett arrangement for ”alle”. Dette er noe de får ganske bra til og vil jobbe mer med. De vil heller satse på trivsel og forbedre seg enn og bli ”størst”.

”Viste du at i 2010 var der 27 000 besøkende, 2011 var der 34 500 besøkende”

RXR sine markedsmessige utfordringer er å holde gløden de 9 månedene de ikke er på topp, ellers i fjor var en utfordring at vi i Stavanger var bortskjemte med gratis konserter. Det er også begrenset med boplasser i Stavanger, så festivalen legges derfor i perioder hvor det ikke skjer masse i byen. Ønskene er og bli sett på som et varemerke som fremhever bra musikk og fremhever kultur. Målene til RXR er å være ledende i regionen, være innen topp 3 over festivaler innen 3 år, få stabil økonomi, øke fokus på barne/ungdoms kultur, økt nasjonal oppmerksomhet, bygge kompetanse ovenfor lokale band.

Rått og Råde markedsfører seg både lokalt og nasjonalt. Her går det i alt fra sosiale medier til vanlige medier.

Dette ble kanskje litt kjedelig lesing kjære leser, men tipper du vet litt mer om Rått og Råde nå.

Kan Rått og Råde bli bedre?

#socialnerdz

Vi er 3 stk som har laget en blogg sammen www.socialnerdz.blogspot.com, her vil du finne masse morsomt og skolerelatert stoff. Når du har gått lei min blogg, sjekk den ut ;) Ellers vil helgen min bestå av rypejakt, ser SYKT frem til det. Hva er din holdning til jakt? Nå får vi jobbe videre med sosiale meider oppgaven vår..

tirsdag 13. september 2011

Oppgave 1, Twitter!

Om Twitter:
Twitter er et microbloggsamfunn på nett med over 200 millioner brukere [1]. Man ”tvitrer” tekstbaserte poster på opp til 140 bokstaver, også kjent som ”tweets”.

Twitter som plattform:

Ø danner et sosialt nettverk.

Ø har om lag 226,093 norske brukere[2]

Ø i følge Groundswell er twitterbrukere svært sosiale på nett. Selv de som kun leser tweets. Brukerne karakteriseres som mer kreative, mer kritiske, mer optimistiske til ny teknologi, gjerne bedre utdannet og/eller pengesterke sammenlignet med andre nettbrukere (Groundswell s. 195-201). Demografisk sett kan vi bare ta utgangspunkt i tall fra USA;
hvor 64 % av twitterbrukere er menn og 36% kvinner, gjennomsnittsalderen er 32 og 27 % av brukerne er mellom 18-24. Det vil si at storparten av twitterbrukere (foreløpig) befinner seg i generasjon X.

Ø Twitters primære bruksområder er:
I. Personlig og/eller profesjonell microblogging
II. Deling av bilder, videoer, linker
III. Markedsføring/direkte kontakt med kunder/interessenter
IV. Nettverksbygging

Ø Bedrifter kan ta bruk i plattformen gjennom direkte eller udirekte interaksjon med kunder/interessenter, utlyse tilbud eller relevante/interessante nyheter, ved å vise en ny side av seg selv, lytte til trender, meninger etc., utnytte mangfoldet av tilgjengelig data og sikkert en del andre ting vi ikke har tenkt på.

Twitters funksjonalitet:

Ø Det er svært lett å bli twitterbruker. Alt du trenger å gjøre når du kommer inn på twitter.com er å fylle inn fullt navn, email og passord. Videre velger man et kallenavn (eks. @GroundswellBlog).

Ø Menyene er lette å manøvrere, spesielt når man har funnet ut de forskjellige funksjonene.

Ø Groundswell omtaler Twitter som et sosialt økosystem, hvor man har mange forskjellige funksjoner knyttet til sosial interaksjon.

Noen av disse er:
I. Followers: i motsetning til lukkede sosiale nettverk, som Facebook, kan man på Twitter ”bli venn med” eller ”følge” hvem som helst. Dette gjøres enkelt ved å klikke på en grønn ”follow” knapp på profilen. Man kan både følge og bli fulgt. Når man følger noen får man deres tweets på en Timeline, slik at man kan se hva alle de man følger skriver. Populære brukere har gjerne flere tusen følgere.

II. Hashtags og søk: Ved å benytte seg av # (hashtag) kan man i tweets referere til noe. Eks. #HandelshøyskolenBI eller #fml. Det man skriver på denne måten blir til en ”link” som man kan trykke på. Denne linken finner da fram nyere tweets som har brukt samme hashtag-innhold. I tillegg til hashtag-funksjonen kan man søke i Twitter. Måtte det være etter en person, firma, artist, fanklubb osv, eller noe så banalt som pizza (@whiteboytatted - We live in a society where pizza gets to your house before the police).

III. Mentions og retweets: Når noen snakker direkte til oss, eller refererer til oss, kommer dette opp på mentions-fanen. For å referere til noen skriver man (at) foran brukernavnet (@catohancato). Man kan også svare direkte på andres tweets ved å trykke ”reply”. Retweeting (RT) er et fenomen hvor man rett og slett kopierer det noen andre har skrevet fordi man finner det interessant eller morsomt. Slik kan noe spre seg svært fort.

IV. Linker: Twitter er begrenset til bare 140 bokstaver. Dette gjør at hvis man vil dele en link (noe som er vanlig på Twitter) så må man forkorte denne linken. Det gjør man gjennom å kopiere url’en og kopiere den inn i en nettjeneste som forkorter den (eks. Bit. ly.). Twitterbrukere kan dele akkurat hva de vil gjennom linker, og det er en del av det som gjør Twitter interessant.

V. Lister: Twitter lar en legge de man følger i lister, som kan deles.

VI. Apps og verktøy: Det finnes mange programmer, apper og nettsider som er twitter-integrerbare.

Twitter i bruk, et eksempel:

Et firma som har tatt i bruk Twitter er lyd og videoløsningsfirmaet Avid (@AvidTechnology) med sine 17 126 følgere og foreløpig 2873 tweets. Gjennom daglige updates får man informasjon om nye produkter, events og lignende, i tillegg til personlige svar på spørsmål eller skryt/kritikk. De har laget egne segment eller emnetweets: [buzz] og [Inside Out] hvor de poster interessant lesning om teknologi, innovasjon etc. Avid legger også ut bilder av teknologien sin, og linker til videoer, intervjuer etc. Ved å være aktive på Twitter viderebygger de selskapets renommé som et seriøst, dedikert og serviceminded firma.

Ytterlige kilder:
http://twitter.com/about
http://en.wikipedia.org/wiki/Twitter
Groundswell – Winning in a world transformed by social technologies
(Charlene Li & Josh Bernoff 2010)

[1] http://www.bbc.co.uk/news/business-12889048

[2] http://www.tvitre.no hentet 12. sep. 2011, 21.55